Røyting
Linstråene må gjennom en råtningsprosess ( =røyting) for at fibrene skal løsne fra veddelene i strået. Før røytinga fjernes frøkapslene ved å dra linbuntene gjennom en rispekam, d.v.s. en plankebit med dype hakk i. Det enkleste er å rispe av frøkapslene ute på jordet rett etter rykkingen.
Dersom rykkingen skjer "innen rimelig tid" slik at en normalt får noen uker med gode dagtemperaturer, har en mulighet til å røyte linet samme høst. Ved markrøyting legges linet i tynne sjikt utover en grasbakke slik at rotendene ligger jevnt. Linet må vendes et par ganger for at røytingen skal bli jevn. Normal røytetid ved denne metoden er alt fra 2-6 uker, avhengig av temperatur og fuktighetsforhold. Er det tørt, kan en vanne det utlagte linet, det framskynder røytingen.
Ved vannrøyting bindes linet i løse bunter og legges i et vann/ en elv/ en tønne... En må sørge for å holde hele stengelen under vann ved hjelp av f. eks. noen plankebiter med stein oppå. Norges Linforening leier ut røytekar til interesserte. Vanligvis tar røytingen i vann 1-3 uker, men temperaturen kan medføre både kortere og mye lengre røytetid.
Det er en kunst å røyte linet akkurat passe. Den sikreste måten å sjekke om det har ligget lenge nok, er å ta ut noen strå som en tørker med det samme (bruk tørkeskap, gulv med varmekabler eller lignende).
Når linet er helt tørt, brekker en opp stengelen og ser om fiberen løsner fra veddelen i hele linets lengde. Sitter flisen fast, må en røyte litt til. Ryker fiberen lett av i kortre biter, har en dessverre røytet for lenge. Resultatet blir da en kortere og svakere fiber og mye stry. Derfor er det viktig å følge med røyteprosessen og ta stikkprøver ofte.
Etter røytingen må linet straks tørkes for å avbryte den videre råtningen. Bruk høytørke, korntørke, tørkeskap eller lignende. Man må være oppmerksom på at røytet lin kan lukte vondt, spesielt det som er vannrøytet.
Linstråene må gjennom en råtningsprosess ( =røyting) for at fibrene skal løsne fra veddelene i strået. Før røytinga fjernes frøkapslene ved å dra linbuntene gjennom en rispekam, d.v.s. en plankebit med dype hakk i. Det enkleste er å rispe av frøkapslene ute på jordet rett etter rykkingen.Dersom rykkingen skjer "innen rimelig tid" slik at en normalt får noen uker med gode dagtemperaturer, har en mulighet til å røyte linet samme høst. Ved markrøyting legges linet i tynne sjikt utover en grasbakke slik at rotendene ligger jevnt. Linet må vendes et par ganger for at røytingen skal bli jevn. Normal røytetid ved denne metoden er alt fra 2-6 uker, avhengig av temperatur og fuktighetsforhold. Er det tørt, kan en vanne det utlagte linet, det framskynder røytingen.
Ved vannrøyting bindes linet i løse bunter og legges i et vann/ en elv/ en tønne... En må sørge for å holde hele stengelen under vann ved hjelp av f. eks. noen plankebiter med stein oppå. Norges Linforening leier ut røytekar til interesserte. Vanligvis tar røytingen i vann 1-3 uker, men temperaturen kan medføre både kortere og mye lengre røytetid.
Det er en kunst å røyte linet akkurat passe. Den sikreste måten å sjekke om det har ligget lenge nok, er å ta ut noen strå som en tørker med det samme (bruk tørkeskap, gulv med varmekabler eller lignende).
Når linet er helt tørt, brekker en opp stengelen og ser om fiberen løsner fra veddelen i hele linets lengde. Sitter flisen fast, må en røyte litt til. Ryker fiberen lett av i kortre biter, har en dessverre røytet for lenge. Resultatet blir da en kortere og svakere fiber og mye stry. Derfor er det viktig å følge med røyteprosessen og ta stikkprøver ofte.
Etter røytingen må linet straks tørkes for å avbryte den videre råtningen. Bruk høytørke, korntørke, tørkeskap eller lignende. Man må være oppmerksom på at røytet lin kan lukte vondt, spesielt det som er vannrøytet.